Innsikt: Verden er full av farer og full av gode ting, og det ene kan føre til det andre, sier hun mens jeg er enig. Vi sier musikk og mennesker; og dyr og kunst; og språk og sex men mest av alt ting man ikke forstår. Samtidig kan det være vanskelig å se sammenhengen mellom alt dette, jeg mener, folk tar livet av seg, pianoer må stemmes, folk vil ha narkotika, hunder må gres, møbler skal gjenvinnes, dusjkabinett bør avkalkes og skip må synke. Men hva er det som holder alt sammen? Ingenting, muligens. Nærhet, kanskje. Luft. Vi tror ikke på noe utover oss selv, og verden. Vi hviler. Og alle valgene vi må ta, sier hun, vi kommer utstyrt til å leve så mange liv, men får bare tid til ett. Jeg er uenig. Og tenk på alle barna som kommer til denne voksende verdenen, de skal klare seg gjennom dette myldrende kaoset, vi burde hjelpe dem, lage en slags bruksanvisning, kanskje, en bruksanvisning for verden, for barn, for alle. Noe de kan slå opp i hvor som helst, når de trenger den. Den må være liten nok til å ta med seg, men stor nok til å romme hele verden. Kan vi skrive om puling? Ja, alt. Og vi må ha fine tegninger. Og lettfattelige konklusjoner. Vi ser på hverandre, vi forstår hverandre. Vi skal virkelig ta fra barna opplevelsen av å oppdage seg selv, verden og alt i mellom. Vi gjor det for dem, vi har ikke lært noe som helst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar